mandag 31. mai 2010

Alt har sin ende..



..også dette faget. Vi går mot slutten av vårt siste semester med dette faget, og dagene nå går i all hovedsak ut på pugging til eksamen, presentasjoner av fordypningsemner og gjennomgang av det vi føler vi har behov for å gjennomgå.



Fordypningsemnet var et prosjekt som gikk ut på å knytte tre forskjellige tekster fra tre ulike epoker (tradisjonell, moderne og postmoderne) sammen opp mot hverandre. Her fikk vi også en smakebit på blant annet diskursanalyse.

Retorikk ble fort nærmest synonymt med faget Kommunikasjon og kultur (og det samme ble Mørkets hjerte og analyse, for den saks skyld), og vi har jobbet masse med dette, også en del etter jul. Vi leste boken Mørkets hjerte av Joseph Conrad og skrev en tekst om den, så filmen Apokalypse nå! som er basert på boken og vi har også gått igjennom mange andre deler av pensum. Underveis har det av og til vært litt slik at man sitter der med en følelse av at man ikke har lært seg noe av pensum, men når man går over tingene vi er ment å kunne, kommer det jo faktisk fram at vi kan mer enn vi tror!

Vi har også gjort en del mindre prosjekter - ikke slik som ved forrige semester hvor vi fikk en time på oss til å lage problemstilling, tekst og presentasjon, men mindre prosjekter som har gått over en skoletime eller tre har det vært noen av. Vi har blant annet laget en kollasje av en avis med de ulike innholdsdelene og virkemidlene.

Nå merkes det at vi går mot slutten, og som sagt sitter man igjen med en litt delt følelse. Det føles som om man ikke har lært noe som helst, men når man tenker seg om, innser man at man har lært mye! Og det er vel kanskje det som kalles å lære med stil - når man ikke legger merke til hvor mye man lærer. :) Faget har vært veldig interessant, om enn ikke litt vel mye arbeid til tider, men det får vi da vel tåle!

Bildet er det jeg selv som har tatt. :)

mandag 15. mars 2010

Apokalypse nå og Mørkets hjerte - forskjeller og likheter

Etter å ha lest Mørkets hjerte av Joseph Conrad, så vi også filmen Apokalypse nå, en film basert på nettopp denne boka. Regissør er Francis Ford Coppola.

Jeg velger å begynne med likhetene mellom bok og film. Det var ikke vanskelig å se at denne filmen var basert på Mørkets hjerte, for likhetene var mange. Fortellerstemmens syn på menneskene rundt seg er gjenkjennelige i stor grad. Personen som skal forestille Marlow fra boka, heter her Willard, og han ser på menneskene han reiser sammen med som uvitende og skytegale mennesker uten spesielt mye vett. Dette blir framstilt ved hjelp av scener hvor ungguttene han reiser langs elva med, skyter vilt i skogen mens hovedpersonen ber dem slutte. De velger å fortsette å skyte, og dette er et eksempel på en ganske god tolkning av boka og en kreativ og bra løsning på hvordan å få det filmatisert. I andre scener i filmen ligger ungguttene på dekk og har ganske simple samtaler som ikke akkurat oser av intelligens, og i boka er det også slik at Marlow ikke føler at han er helt på bølgelengde med mannskapet.

På omtrent samme stadie i filmen blir de også angrepet av andre mennesker ute i jungelen - og her har vi atter et godt eksempel på hvordan boka ble brukt ganske direkte i filmatiseringen, ved at de rett og slett fikk drøssevis av harmløse piler skutt over seg. Det er hele tiden en slags fortellerstemme som går igjen i filmen, og dette er helt likt fortellerstemmen slik den er i boka - noe som fører til at man får mye av den samme stemningen av å se filmen som man får av å lese boka.

Av forskjeller er den mest åpenbare at handlingen tar plass på et helt annet sted i filmen enn hva det gjør i boka - vi er ikke lenger på ei elv i Kongo, men vi seiler langs en vietnamesisk elv under Vietnam-krigen. Marlow går fra å være kaptein til å være leiemorder, og Kurtz er ikke bare en mann på jakt etter elfenbein, men et utskudd av en offiser som ønskes drept. Grunnen til at Marlow/Willard skal oppsøke Kurtz er den samme, nemlig Kurtz' usunne metoder, men også her er det små forskjeller i hvordan oppdragsgiverne framstiller Kurtz. Han går også fra å være døende og å dø en naturlig død, til å bli drept i filmen. Kurtz' utseende er også helt forskjellig på filmen i forhold til hvordan han blir beskrevet i boka - fra å være en svak og sliten mann til å være en ganske kraftig mann.

Apokalypse nå var en film som virkelig overrasket. Jeg har hørt om den flere ganger, men da beskrivelsene ikke akkurat har kommet filmen til gode (les: "en krigsfilm"), var ikke forventningene av de største. Dette var dog en film som virkelig falt i smak, og både storylinen og det tekniske satt svært bra. Selv om jeg hadde lest boka filmen var basert på, følte jeg ikke at det var mange tolkninger som hadde slått ut i negativ retning. Filmen var av god kvalitet, og Francis Ford Coppola kan virkelig være stolt av denne filmen. Musikkvalget var godt og den dystre stemningen som gikk igjennom hele filmen klarte på et vis å unngå å bli FOR mørk - det var rett og slett noe ved filmen som fenget så mye at det ikke føltes som om den var såpass lang som den faktisk er! Selv om det neppe er mange igjen som ikke har sett denne filmen, er den absolutt å anbefale - og slettes ikke den trasige krigsfilmen den hørtes ut som første gang jeg leste om den!

fredag 5. februar 2010

Filmen Vinterland


Vi har sett filmen Vinterland, og jeg skal skrive kort om inneholdet i denne filmen.

Renas og Fermesk er hovedpersonene i filmen, og de møter mange utfordringer. De største av disse utfordringene er kommunikasjon og penger – men kommunikasjon (eller mangel på kommunikasjon) er nok hovedutløseren til problemene deres. Renas tror at Fermesk er ei slank og vakker jente, men når de møter hverandre, ser han at det er det gamle bildet av henne han har forelsket seg i.

Filmen viser noen interessante kulturmøter – som på bussholderplassen, hvor Renas vil vise Fermesk at nordmenn er veldig trivelige. Han forsøker å få i gang en samtale med en nordmann, som bare gir korte grynt til svar. Nordmenn fremstilles som veldig stillferdige, kanskje en anelse arrogante og overlegne. De møter også på noen samer i forbindelse med slakteprosessen Renas må igjennom for å bli mann. Når Renas og vennen hans spør hvilken vei Mekka ligger, vet ikke samene veien og peker en helt tilfeldig vei. Denne mangelen på respekt for religion ligger egentlig også litt i Renas’ venn, som på flere måter går i mot kurdiske tradisjoner. Han har flere jenter på korte visitt og han later ikke til å bry seg om å følge slakteprosessen 100%, han heller.

Det er en veldig søt film som forteller mye om både kommunikasjon og mangel på kommunikasjon, på flere plan. Det er bemerkelsesverdig at det ikke er den klassiske fremstillingen av kurdere med kommunikasjonsproblemer mellom dem og nordmenn. I denne filmen er det kommunikasjonsproblemene mellom kurderne selv som ligger i fokus. Renas og Fermesk har et veldig anstrengt forhold til hverandre, av diverse grunner jeg ikke vil røpe her, men etterhvert som filmen utvikler seg, ser vi at det ligger en slags fin kommunikasjon mellom dem også.

Bildet er hentet fra NRK sine nettsider, link til artikkel: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.1654717

onsdag 3. februar 2010

Joseph Conrad

Joseph Conrad (Józef Teodor Konrad Korzeniowski) var en britisk-polsk forfatter, kjent for å ha skrevet Mørkets hjerte (Heart of Darkness). Han ble født 3. desember 1857 i Ukraina, død 3. august 1924 i England.

Livsløpet hans delte seg i tre deler som er så ulike at hans biografer snakker om tre liv i ett. Men hvorfor valgte Conrad å bli forfatter? En del av forklaringen kan være oppholdet i Afrika i 1890. Conrad reiste til Afrika for å være kaptein på en belgisk elvebåt som traffikerte på Kongo-elva. Mange av verkene hans har maritime tema.

På denne reisen opplevde han hvordan befolkningen ble undertrykket til fordel for de større maktene, og dramatikken han var vitne til, kan ha gjort at han valgte forfatteryrket.

torsdag 12. november 2009

Sorg hos barn


... en håndbok for voksne. Dette er en tilsynelatende ganske sjarmerende bok som omhandler et helt grusomt tema - barn som opplever tap av "nære" personer. Forfatteren heter Atle Dyregrov, og den er pent delt opp i oversiktlige avsnitt med forord og overskrifter, noe som gjør den lettere å lese (slike bøker har gjerne en tendens til å bli litt tyngre).

Boken gir råd om hvordan foreldre, besteforeldre og andre voksne rundt barn kan forholde seg til barn i sorg, da i form av barn som har opplevd dødsfall. Den er delt inn i flere kapitler med overskrifter som forteller mye om hva handlingen er, og boka er virkelig rik på eksempler. Den inneholder også mange tegninger laget av en skoleklasse som illustrerer sorg på mange måter, og disse utfyller eksemplene perfekt. Boka kan godt anbefales til eldre mennesker som står barna nært, da den inneholder mange viktige ting. De "fellene" som tas opp (at barna ikke blir forklart ting godt nok etc.) Hovedvekta legges på tap av foreldre og familie, men til å være en såpass liten bok, har den forbausende mye informasjon pakket inn under det søte coveret. Jeg er svært enig med stort sett alt i denne boka, selv om den er skrevet for 20 år siden.

søndag 18. oktober 2009

Erlend Loe - et lite portrett

I forbindelse med boken jeg leser for øyeblikket (Muleum), skal jeg også publisere et aldri så lite portrett med forfatteren Erlend Loe.


Erlend Loe er født 24. mai 1969 i Trondheim, og er en norsk romanforfatter, oversetter og filmmanusforfatter.

Han er kjent for sin spesielle, naivistiske skrivestil, med tydelige ironiske innslag, samt både overdrivelse og humor. Han skriver om spesielle karakterer og man får gjerne en god seiltur på deres tankehav. Hans tidligere arbeide på en psykiatrisk klinikk kan ha påvirket hans skrivemåte.

Hans første verk, Tatt av kvinnen (1993) ble i 2007 filmatisert, og i fjor ble også Kurt blir grusom en film som var å se på norske kinoer over hele landet. Av priser har han fått opptil flere nevneverdige, slik som Kritikerprisen, og flere av bøkene hans har også vært suksessfulle i utlandet.

Han har forholdsvis få verker mtp. arbeidstid, men det betyr ikke at han ikke har vært produktiv; Loe har nemlig arbeidet svært jevnt og gitt ut suksessfulle bøker nesten hvert eneste år siden 1993. I 2009 var det også Loe som skrev Tines årlige påskekrim.

Av alle hans verker, er det nok følgende som er mest nevneverdige:

Tatt av kvinnen (1993)
Naiv.Super. (1996)
L (1999)
Fakta om Finland (2001)
Doppler (2004)
Muleum (2007)

Loe kan helt klart regnes som en av nåtidens store forfattere, med sine spesielle og sukessfulle litterære verker.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Loe
Bilde: Andrea Gjestvang, Dagbladet

torsdag 15. oktober 2009

Reflektere, reflektere..................

Så langt i år har vi hatt svært allsidig undervisning - og faget har hatt en real knallstart med en mengde interessante temaer på rekke og rad. Jeg kan jo like gjerne bare nevne alt i form av ei liste.

Antikken

Her hadde vi et lite prosjekt hvor Amanda og jeg fortalte om greske guder og mytologien, noe som var både interessant og lærerikt (HVA er vel ikke mer fascinerende enn flere tusen år gamle intriger?). Vi presenterte i form av en PowerPoint og et dikt.

Eposet

Vi lærte om eposet og fikk høre fortellinger høyt i klassen. Dette følte ikke jeg at ble like "dypt" som det andre arbeidet, men gøy - det var det!

Blogg

Ja, mens Gaute hadde permisjon (han har blitt pappa! :D), ble vi satt til å lage en blogg. Selv er jeg et teknologisk nulltalent, men jeg klarte nå til slutt å lage en liten blogg. Så begynte vi en kort fremføring i klassen, hvor vi fikk se de andre bloggene. Denne skal forhåpentligvis være et sted å legge ut ting på i tiden fremover.

Bibelen

Vårt siste emne. Her tok vi for oss "Gud setter Abraham på prøve" fra den verdenskjente boka, vi så dette på film og vi fikk skrevet vår egen versjon av et lite avsnitt av bibelen. Sistnevnte var litt vanskelig, da det var rom for ganske mange tolkninger av denne oppgaven, noe som også viste seg da arbeidene ble lagt fram.

Og nå?

Nå leser vi! Selv har jeg valgt boka Muleum av Erlend Loe, da vi i fjor leste en annen Loe-bok (Doppler) og den falt i smak. Denne boka er skrevet i dagbokform og har den samme merkelige humoren som Doppler har, og jeg ser frem til å lese videre!